Historien til IMPEL-nettverket kan spores tilbake til begynnelsen av 1990-tallet. Det nederlandske formannskapet i EU bestilte en studie av EUs miljøbyråer i 1991, og bakgrunnen var en bekymring for at veksten i miljølovgivningen ikke ble fulgt opp av forbedringer i miljøkvaliteten. En av hovedanbefalingene var at det burde opprettes et nettverk for håndheving av miljølovgivningen i medlemslandene. Resultatet ble dannelsen av Network of EC Environmental Enforcement Agencies, hvis første møte ble avholdt i Chester, Storbritannia, under det britiske formannskapet i 1992 - derav navnet Chester-nettverket.
Den grunnleggende strukturen i IMPEL-nettverket som vi kjenner i dag, ble etablert på den tiden. Det skulle avholdes plenumsmøter hver sjette måned under ledelse av det sittende presidentskapet. Det ble utnevnt nasjonale koordinatorer som skulle bistå med organiseringen og være kontaktpunkt i de enkelte medlemslandene. Det ble opprettet fire arbeidsgrupper som skulle se på de tekniske aspektene ved tillatelser, de prosessuelle og juridiske aspektene ved tillatelser, overvåking og inspeksjon av etterlevelse og håndtering av håndhevingsprosessen.
Det femte miljøhandlingsprogrammet anerkjente betydningen av et nettverk for gjennomføring og håndheving, der også Kommisjonen deltok. Sunn fornuft seiret, og i stedet for å opprette et eget nettverk ble det enighet om at Chester-nettverket kunne påta seg denne rollen. Kommisjonen begynte å engasjere seg i nettverket som medformann i 1994, og i sin meddelelse i 1996 foreslo Kommisjonen å fremme forslag om å bruke IMPEL til samarbeid og kapasitetsbygging, og særlig til å definere minimumskriterier for inspeksjoner. Ytterligere oppmuntring kom fra en resolusjon vedtatt av Rådet (miljø) i juni 1997, der det ble antydet at IMPEL kunne videreutvikles, blant annet ved å be nettverket vurdere om det burde utvide omfanget av sitt mandat og fokus for sitt nåværende arbeid.
På plenarmøtet i desember 1997 ble IMPEL enig om en ny struktur og et bredere arbeidsområde, slik det ble foreslått i Miljørådets resolusjon. De fire arbeidsgruppene, sammen med undergruppen for grensekryssende avfallstransporter, ble erstattet av oppgaveorienterte prosjektgrupper, omtrent slik IMPEL fungerer i dag. Prosjektgruppenes arbeid skulle bestilles og overvåkes av to faste komiteer og oppløses når de var ferdige med sine oppgaver. Kommisjonen gikk med på å dele kostnadene ved arbeidsprogrammet og å være vertskap for IMPEL-sekretariatet.
De faste komiteene spilte en nyttig rolle, men for å minimere byråkratiet i IMPEL ble man enige om at de faste komiteene skulle oppløses, noe som skjedde i 1999. Plenarmøtene skulle derfor behandle sluttrapporter om prosjekter og fremdriften i prosjektene, samt utvikle ideer til nye prosjekter. Dette viste seg å bli for tungvint for plenum, og arbeidet ble gradvis overført til klyngene, som det nå er tre av. Det dreier seg om å forbedre tillatelser, inspeksjon og håndheving, grenseoverskridende transport av avfall og bedre regulering (praktisk gjennomførbarhet og håndhevbarhet).
Klyngenes rolle har utviklet seg over tid, noe som har redusert behovet for detaljerte diskusjoner på plenumsmøtene. De spiller en rolle i kvalitetsgjennomgangen av prosjekter og detaljgransking av rapporter. Klyngen for bedre regulering var den siste som ble dannet. Den ble opprettet på plenarmøtet i Amsterdam i 2004 etter en workshop for å vurdere konklusjonene i IMPEL-rapporten om bedre lovgivning.
IMPEL fortsetter å utvikle seg mot sin neste fase. Sekretariatet ligger fortsatt hos Kommisjonen, men dette vil opphøre i desember 2008. Sekretariatet må uansett flytte ut av Kommisjonen innen den datoen, fordi IMPEL da skal ha fått juridisk status som en forening i henhold til belgisk lov. Dette skulle sette IMPEL i en bedre posisjon til å søke finansiering under LIFE+-forordningen og andre kilder.