WMCE fase I-delprosjekt - BAT-konklusjoner om avfallsforbrenning

Dette orienteringsdokumentet oppsummerer de viktigste temaene, viktige ideer og fakta hentet fra de oppgitte kildene, med fokus på implementeringen av BAT-konklusjoner (beste tilgjengelige teknikker) for avfallsforbrenning i IMPEL-medlemslandene.

Nøkkelfunn og temaer:

Kildene belyser utfordringene og de ulike tilnærmingene til implementering av BAT-konklusjonene for avfallsforbrenning i IMPEL-medlemslandene. Et sentralt tema er overgangen fra eksisterende tillatelser til å tilpasse seg de nye, strengere BAT-assosierte utslippsnivåene (BAT-AEL) innen fristen i 2024. Den praktiske anvendelsen av BAT for utslippskontroll, energieffektivitet og prinsipper for sirkulær økonomi, særlig med hensyn til bunnaske, er også fremtredende temaer.

1. Implementering av BAT-konklusjoner for avfallsforbrenning (basert på undersøkelsesrapport):

• Undersøkelsens omfang og metode: Undersøkelsen hadde som mål å kartlegge den praktiske gjennomføringen av BAT-konklusjonene fra avfallsforbrenning basert på erfaringene og kunnskapen til eksperter, tillatelsesforfattere og inspektører i IMPEL-nettverket. Respondentene ble bedt om å oppgi informasjon om avfallsforbrenningsanlegg de er involvert i, og dekke ulike aspekter fra generell informasjon til spesifikke BAT-er.
• Status for fornyelse av tillatelser: Et betydelig antall svar indikerte at prosessene for fornyelse av tillatelser for å innlemme de nye BATC-ene var "pågående" eller "ennå ikke påbegynt" på det tidspunktet undersøkelsen ble sendt ut. Dette understreker den pågående utfordringen med å overholde fristen i 2024.
• Setting av utslippsgrenseverdier (ELV): Undersøkelsen avdekket en tendens til å sette ELV-er mot den øvre grensen av BAT-AEL-intervallet.
• I følge rapporten har de fleste svarene på spørsmålet om fastsettelse av utslippsgrenseverdier vært "ved den øvre grensen".
• Begrunnelsen for denne tilnærmingen var blant annet at BAT er anvendelig for eksisterende anlegg (med tanke på plassmangel, kost-nytte-analyse) og at grenseverdiene som er fastsatt i IED-tillatelser (Industrial Emissions Directive), ofte er høyere enn BAT-AELs.
• En mindre andel av svarene indikerte derimot at ELV-verdiene settes "i midten" eller "ved den nedre grensen".
• Other Than Normal Operating Conditions (OTNOC): Håndteringen av OTNOC er et kritisk tema. Undersøkelsen tok for seg hva som regnes som OTNOC, og om det settes ELV-er i disse periodene.
• Oftest nevnte OTNOC-er inkluderer "anleggssvikt" og "svikt i luftviftene eller de induserte trekkviftene."
• En betydelig andel av respondentene (53 %) oppga at "ELV-verdier IKKE settes" under OTNOC, mens andre (29 %) setter ELV-verdier for alle forurensende stoffer og en mindre gruppe (18 %) for noen.
• Rapporten bemerker at "BAT 5 legger vekt på at OTNOC-overvåkingen skal utføres ved hjelp av direkte utslippsmålinger (f.eks. for de forurensende stoffene som overvåkes kontinuerlig) eller ved hjelp av overvåking av surrogatparametere hvis dette viser seg å være av tilsvarende eller bedre vitenskapelig kvalitet enn direkte utslippsmålinger."
• Formatet på OTNOC-håndteringsplaner var ikke allment tilgjengelig på undersøkelsestidspunktet.
• NOx-rensing: SNCR (Selective Non-Catalytic Reduction) og SCR (Selective Catalytic Reduction) var de vanligste NOx-renseteknikkene som ble rapportert.
• Rapporten sier, "Den mest brukte NOx-renseteknikken har vist at de fleste anleggene har installert SNCR; ingen har en kombinasjon av SNCR og SCR."
• Et bemerkelsesverdig funn er at "For mange anlegg vil det være en utfordring å nå BAT AEL for NOX" og at "For mange anlegg vil det være en utfordring å nå BAT AEL for NOX".og at "SNCR kan’ikke nå det midterste nivået av BAT-AEL-området.dette tyder på at det kan bli nødvendig med fremtidige oppgraderinger for å oppfylle strengere grenser.
• Reduksjon av sure gasser: Injeksjon av tørr sorbent var den mest brukte teknikken. Rapporten nevner fordelene (ikke noe vannforbruk, mindre avløpsvann), men bemerker også at "den kan være lite optimal for å nå de laveste grenseverdiene." Det potensielle skiftet mot våtscrubbere for strengere grenseverdier (som kvikksølv) blir også fremhevet.
• Kontinuerlig overvåking (dioksiner og kvikksølv): Undersøkelsen avdekket variasjoner i implementeringen av kontinuerlig overvåking for dioksiner (PCDD/F) og kvikksølv.
• For dioksiner var andelen anlegg med kontinuerlig overvåking "Allerede på plass" (37 %) like stor som de "Ikke på plass og heller ikke foreskrevet innen 2023."
• For kvikksølv var det en høyere prosentandel som var "Skal foreskrives innen 2023" (47 %) sammenlignet med de "Allerede på plass" (37 %).
• Begrunnelsen for ikke å installere langtidsprøvetaking var ofte sentrert rundt "påvist lavt og stabilt innhold."
• Rapporten bemerker at anvendelsen av BAT 30 (dioksiner) og BAT 31 (kvikksølv) representerer en "pågående utfordring" for de fleste tilfeller, med en betydelig prosentandel som rapporterer "ikke installert eller foreskrevet" kontinuerlige systemer.
• .
• Energieffektivitet (BAT AEEL): Energieffektivitet er identifisert som en "reell utfordring" for avfallsforbrenning. Selv om en høy andel av respondentene anså BAT AEEL som obligatorisk (63 %), var det en betydelig andel som ikke gjorde det (37 %).
• Rapporten bemerker at tilnærmingen til BAT AEEL "er basert på forskjellen mellom BAT AEEL (som IED-bestemmelsene eksplisitt anser som obligatorisk) og Associated Energy Efficiency Levels, som kan ses på som et mål som skal nås."
• Anvendelsen av BAT 19 (varmegjenvinningskjele) og BAT 20 (økt energieffektivitet) ble undersøkt.
• Utvikelser: En liten andel av svarene indikerte at det hadde blitt gitt unntak, først og fremst for utslipp til luft. I noen tilfeller ble det gitt spesifikke opplysninger om de forurensende stoffene og de tillatte grenseverdiene.
• Sirkulær økonomi: Prinsippene for sirkulær økonomi ivaretas gjennom tiltak for å redusere vannforbruket/avløpsvannsproduksjonen og for å behandle/gjenvinne slagg og bunnaske.
• Utbredt bruk av tørrrensingssystemer bidrar til redusert avløpsvannsproduksjon.
• Behandling og resirkulering av slagg og bunnaske utføres hovedsakelig utenfor anlegget. Vanlig praksis inkluderer metallgjenvinning, produksjon av sekundære tilslag, valorisering i sementovner eller deponering
.

• Veolia SELCHP (Municipal WI):Avfallsmottak: Visuell inspeksjon og veiing av leveranser var standard. Radioaktivitetsdeteksjon ble notert som ikke praktiseres, begrunnet i Storbritannias regelverk for radioaktive kilder.
• Drift: Håndtering av lystgassflasker i avfall ble fremhevet som en utfordring som forårsaket skade på ovnen. Det ble også påpekt at det var vanskelig å blande avfallet før forbrenning.
• Energigjenvinning: Det ble observert betydelig strømproduksjon og varmeeksport til et fjernvarmenettverk. Planer om å utvide fjernvarmenettet illustrerer ytterligere fokuset på energieffektivitet.
• Støvutslipp: IBA slukkes i vann og lagres inne i en bygning, noe som minimerer støvrisikoen.
• Avløpsvannbehandling: Det er ikke noe renseanlegg for avløpsvann ved forbrenningsanlegget, fordi alt vannet fra prosessen gjenbrukes i IBA-slukkingsprosessen.
• Avløpsvannbehandling: 
• Bunnaskehåndtering: Det tas prøver av asken for å måle TOC (totalt organisk karbon). Etter slokking gjenvinnes jernholdige metaller på stedet, og asken sendes til et annet sted for videre metallgjenvinning og produksjon av tilslag til bygg- og anleggsformål.
• Røykgassrensing: Posefilter, halvvåt absorbator og SNCR var de rensingssystemene som ble brukt.
• Overvåking: Utslippsnivåene vises i sanntid i kontrollrommet.
• Kontinuerlig overvåking (britisk tilnærming): Storbritannia har en fleksibel tilnærming som gjør det mulig for operatører å "slippe å gjennomføre kontinuerlig overvåking hvis de kan dokumentere at dioksinutslippene alltid er under grensen for periodisk overvåking, og at kvikksølvutslippene er under 10 µg/m3.dette står i kontrast til obligatorisk kontinuerlig overvåking i mange andre EU-land.
• Offentlig oppfatning: WI er fortsatt kontroversielt i Storbritannia og Europa, selv om det anses som et bedre alternativ enn deponi når det gjelder klimaendringer.
• Tillatelse:  Forbrenningstillatelsen ble beskrevet som omfattende og detaljert, og inneholdt BAT.
• Day Group IBA-behandlingsanlegg:IBA-kilde: Behandler bunnaske fra SELCHP-anlegget.
• Støvkontroll: Det ble observert gode støvkontrollsystemer, inkludert tildekkede transportbånd og vannsprayer, samt sikring av tilstrekkelig fuktighet i asken.
• Metallgjenvinning: Anlegget benytter seg av sikting, sikting, knusing, luftseparasjon, magnetisk separasjon (jernholdig) og virvelstrømseparasjon (ikke-jernholdig). Nylige investeringer i ekstra virvelstrømsseparasjon har vist seg å være økonomisk fordelaktig.
• Lagring og vasking: Lagringsprosesser (karbonatisering, drenering, oksidasjon) brukes, ofte med fukting for å optimalisere fuktigheten og forhindre støv. Vasking brukes for å redusere utvasking av løselige stoffer.
• End-of-Waste-status: Muligheten for at det behandlede tilslaget kan oppnå end-of-waste-status i Storbritannia ble diskutert.
• Sirkulær økonomi: Anlegget bidrar til den sirkulære økonomien ved å gjenvinne metaller og produsere resirkulert tilslag fra IBA.

• Kritiske punkter i BATC-implementeringen:Klarhet og implementering av OTNOC-styringsplaner.
• Verifisering av påliteligheten til energieffektivitetsdata fra operatørene
.
• Utvikling av verktøy for å evaluere "påvist lavt og stabilt Hg-innhold"
.
• Finne effektive løsninger for bunnaske og slagg
.
• Å ta opp uoverensstemmelser/forskjeller mellom IED og BAT
.
• Foreslåtte praktiske verktøy:Maler for OTNOC-håndteringsplaner.
• Planer for egenkontroll
.
• Sjekklister for inspektører.
• Rapporter om enhetlig bruk og tolkning av BAT i tillatelser.

Overordnede konklusjoner:

Implementeringen av BAT-konklusjonene om avfallsforbrenning fra 2019 byr på et komplekst landskap i IMPELs medlemsland. Selv om det gjøres fremskritt, særlig på områder som energigjenvinning og sirkularitet, gjenstår det fortsatt utfordringer med å tilpasse eksisterende anlegg fullt ut til de nye BAT-AEL-ene innen fristen i 2024. Variasjoner i tilnærminger til fastsettelse av tillatelser og implementering av kontinuerlig overvåking av dioksiner og kvikksølv fremhever områder for ytterligere harmonisering og utvikling av veiledning.

Besøkene ga verdifull praktisk innsikt i anvendelsen av BAT i den virkelige verden, og viste både vellykkede implementeringer (f.eks. gjenbruk av avløpsvann ved SELCHP, effektiv metallgjenvinning ved Day Group) og pågående utfordringer (f.eks. NOx-reduksjon ved eldre anlegg, håndtering av problematisk avfall). Storbritannias tilnærming til kontinuerlig overvåking, basert på påviste lave utslipp, representerer et annet perspektiv enn obligatoriske krav andre steder.

De identifiserte kritiske punktene og de foreslåtte praktiske verktøyene understreker behovet for fortsatt samarbeid og kunnskapsutveksling i IMPEL-nettverket for å støtte inspektører og tillatelsesforfattere i arbeidet med å oppnå en effektiv og konsekvent implementering av WI BAT-konklusjonene. Prosjektets fokus på krav til egenkontroll og utvikling av praktiske verktøy er avgjørende for å løse disse utfordringene.

Neste skritt:

>
• Nærmere analyse av undersøkelsesdataene for å identifisere spesifikke områder som krever veiledning
.
• Utvikling av praktiske verktøy basert på forslagene fra respondentene i undersøkelsen.
• Ledelse av workshoper og kunnskapsutvekslingsarrangementer for å dele beste praksis og løse implementeringsutfordringer.
• Vurdere innsikten fra besøkene for å bidra til utviklingen av veiledningen, særlig når det gjelder OTNOC-håndtering, kontinuerlig overvåking og sirkulærøkonomiske aspekter ved IBA
.

Dette oppsummeringsdokumentet gir et sammendrag av de viktigste temaene, ideene og faktaene som presenteres i IMPEL-rapporten om praktiske verktøy for implementering av konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for avfallsforbrenning i henhold til direktivet om industrielle utslipp (IED). Den fremhever utfordringene tilsynsmyndighetene står overfor, og verktøyene som er utviklet for å løse dem.

Sentrale temaer:

• Behovet for praktisk veiledning:  Rapporten understreker det utbredte behovet for praktisk veiledning for tillatelsesforfattere og inspektører for å implementere BAT-konklusjoner for avfallsforbrenning på en effektiv måte. Anvendelsen av disse konklusjonene i IED-tillatelser utgjør en betydelig utfordring for tilsynsmyndighetene.
• Utvikling av praktiske verktøy:  IMPEL-undergruppen for avfallsforbrenning har utviklet to viktige praktiske verktøy: en plan for egenkontroll (med tilhørende rapportmal) og en sjekkliste for inspektører. Disse verktøyene har som mål å hjelpe tilsynsmyndighetene med å fastsette overvåkingsbestemmelser og forberede inspeksjoner med fokus på BAT-implementering.
• Standardisering og datainnsamling:  Rapporten fremmer standardisering av overvåking og rapportering ved å tilby detaljerte maler og henvise til relevante EN- og ISO-standarder. Egenkontrollrapporten har som mål å syntetisere operatørdata slik at de enkelt kan sammenlignes på tvers av ulike WI-anlegg.
• Viktigheten av miljøstyringssystemer (EMS): Rapporten fremhever at et robust EMS er en forutsetning for at operatørene skal kunne oppfylle kravene i overvåkingsplanen. Dette miljøstyringssystemet bør omfatte programmer for overvåking, utslippshåndtering, håndtering av avfallsstrømmer, håndtering av restprodukter og evaluering av avvik.
• Fokus på BAT-implementering: De utviklede verktøyene og inspektørens sjekkliste er direkte basert på WI BAT-konklusjonene, og dekker ulike aspekter ved miljøprestasjon, inkludert overvåking, generell ytelse, energieffektivitet, utslipp til luft og vann, materialeffektivitet og støy.

De viktigste ideene og faktaene:

• IMPEL's rolle: IMPEL (European Union Network for the Implementation and Enforcement of Environmental Law) er en internasjonal, ideell organisasjon som legger til rette for samarbeid og utveksling mellom miljømyndigheter for å sikre effektiv anvendelse av miljølovgivningen. IMPELs ekspertise er avgjørende for å utvikle praktiske verktøy for implementering av kompleks lovgivning som IED og BAT-konklusjonene. I rapporten heter det at IMPEL er en internasjonal, ideell sammenslutning av miljømyndigheter i EUs medlemsstater og andre europeiske myndigheter. Nettverkets mål er å skape den nødvendige drivkraften i Det europeiske fellesskap for å gjøre fremskritt i arbeidet med å sikre en mer effektiv anvendelse av miljølovgivningen.
• Målgruppe: De praktiske verktøyene er spesielt utformet for inspektører og tillatelsesforfattere for å hjelpe dem med å fastsette overvåkingsbestemmelser i henhold til BAT og i forberedelsesfasen av en inspeksjon med fokus på korrekt implementering av BAT.
• Verktøyets struktur:Egenkontrollplan: Dette dokumentet gir retningslinjer for operatører, og beskriver hva operatøren må gjøre basert på WI BAT eller tillatelsesbestemmelser for ulike parametere som anleggsinformasjon, innkommende avfall, energi, råmaterialer, vannforbruk, utslipp til luft og vann, avfallshåndtering og støy.
• Selvovervåkingsrapport: Denne fungerer som en mal som oppsummerer alle data som er samlet inn av operatøren i løpet av referanseåret i samsvar med BATc- og tillatelseskravene. Den bruker et dataarkformat med tabeller som tilsvarer overvåkingsplanens elementer, noe som gjør det enklere å sende inn og sammenligne data.
• Sjekkliste for inspektører:Dette dokumentet inneholder retningslinjer for inspektører, med en liste over de spesifikke BAT-konklusjonene som skal verifiseres for hvert element. Det inkluderer en mal for inspeksjon på stedet som kan tilpasses.
• Forutsetninger for operatører: Operatørene må implementere et miljøstyringssystem som inkluderer nøkkelelementer som:
• Et overvåkings- og måleprogram.
• En håndbok for kontinuerlig utslippsovervåking (CEMS).
• Håndtering av avfallsstrømmer.
• En plan for håndtering av restprodukter.

• Evaluering og korrigering av avvik. EMS er et internt dokument som beskriver operasjoner for datainnsamling, overvåkingskampanjer og prøvehåndtering/analyse.
• Operatørens ansvar: Anleggets operatør er til syvende og sist ansvarlig for å implementere bestemmelsene i overvåkingsplanen, selv om eksterne parter utfører overvåkingsaktiviteter.
• Inspektørens innledende aktiviteter: Inntil en inspeksjon på stedet bør inspektøren utføre følgende viktige innledende aktiviteter:
• Analysere tillatelsen, spesielt "skreddersydde tillatelser"
.
• Gjennomgå operatørens miljøstyringssystem, inkludert håndtering av avfallsstrømmer, CEMS-håndbok og korrigerende tiltak.
• Identifiser kritiske punkter i anlegget. Disse trinnene gjør inspeksjonen mer effektiv og fokusert.
• Detaljerte overvåkingsparametere: Rapporten inneholder detaljerte tabeller med parametere som skal overvåkes for luftutslipp, vannutslipp og reststoffer, sammen med foreslåtte frekvenser og standarder. Tabell 8 viser for eksempel parametere for luftutslipp, inkludert CO, CO2, NH3, TOC, NOX, N2O, SOX, HCl, HF, støv, metaller (Sb, As, Tl, Cd, Cr, Cu, Ni, Pb, Co, Se, Sn, Zn, V, Mn), dioksiner/furaner (PCDD/F), PAH-er, PCB-er og kvikksølv (Hg). Tabell 13 gjør det samme for utslipp til vann.
• Sjekkliste for BAT-implementering: Inspektørsjekklisten er strukturert rundt BAT-konklusjonene, og dekker viktige områder: Miljøledelsessystemer (BAT 1), overvåking (BAT 2-8), generell miljø- og forbrenningsytelse (BAT 9-18), energieffektivitet (BAT 19-20), utslipp til luft (BAT 21-31), utslipp til vann (BAT 32-34), materialeffektivitet (BAT 35-36) og støy (BAT 37).
• Rapportering av avvik: Rapporten sier eksplisitt at "avvik og annen kommunikasjon relatert til avvik faller utenfor dette dokumentets virkeområde. Operatørene må varsle myndighetene separat når slike problemer oppstår.
Malen for egenkontrollrapporten inneholder imidlertid seksjoner for å registrere "antall eller % av brudd" for kontinuerlige utslipp til luft og vann, og en "tabell over brudd" for å dokumentere detaljer som dato, målt konsentrasjon og tiltak som er iverksatt.

Konklusjon:

I IMPEL-rapporten "BATc on Waste Incineration: practical tools" belyser utfordringene ved å implementere IED&# 39s BAT-konklusjoner for avfallsforbrenning. Rapporten tar for seg dette ved å tilby konkrete, praktiske verktøy - en egenkontrollplan/-rapport og en sjekkliste for inspektører - for å hjelpe tilsynsmyndigheter og operatører. Disse verktøyene legger vekt på standardisert overvåking, omfattende datainnsamling og et sterkt fokus på å verifisere implementeringen av spesifikke BAT-er på tvers av ulike miljøaspekter ved avfallsforbrenningsanlegg. Rapporten understreker viktigheten av et effektivt miljøstyringssystem som grunnlag for vellykket overvåking og etterlevelse.