Informasjonsdokument: REACH-forordningen og sirkulær økonomi

Dette briefingdokumentet gir et sammendrag og en analyse av de viktigste temaene, viktige ideer og fakta som presenteres i IMPEL Waste management and Circular Economy Group's rapport om skjæringspunktet mellom REACH-forordningen og prinsippene for sirkulær økonomi.

Sammendrag:

Rapporten fra IMPEL Waste management and Circular Economy Group undersøker det komplekse forholdet mellom EUs REACH-forordning om kjemikalier og prinsippene for sirkulær økonomi, med særlig fokus på avfallsbaserte materialer som biprodukter og materialer som har oppnådd status som "End-of-Waste". Et sentralt tema er at selv om materialer som anses som "avfall" generelt sett faller utenfor REACH-forordningens virkeområde, blir de underlagt REACH og annen relevant kjemikalie- og produktlovgivning når de går over til å bli biprodukter eller "End-of-Waste"-materialer. Rapporten beskriver de grunnleggende kravene i REACH (registrering, godkjenning og begrensninger), hvordan de gjelder for disse avfallsbaserte materialene, og relevante unntak (biprodukt, gjenvinning, SR&D og PPORD). Den tar også kort for seg annen relevant kjemikalielovgivning (CLP, POPs, RoHS) og fremhever den kritiske rollen som håndheving og tilgjengeligheten av informasjon gjennom databaser som SCIP spiller. Rapporten understreker bedriftenes ansvar for å vurdere og sikre etterlevelse av både avfalls- og kjemikalielovgivningen.

Sentrale temaer og viktige ideer:

1. Grensesnittet mellom avfallslovgivningen (WFD) og kjemikalielovgivningen (REACH):

• Materialer som anses som "avfall" i henhold til EUs rammedirektiv for avfall (WFD), er generelt ikke innenfor virkeområdet til REACH.
• Når materialer opphører å være avfall og klassifiseres som biprodukter (artikkel 5 i avfallsrammedirektivet) eller oppnår sluttstatus (artikkel 6 i avfallsrammedirektivet), blir de imidlertid underlagt REACH og annen gjeldende produkt- og kjemikalielovgivning hvis de markedsføres.
• Avfallsdirektivet sier eksplisitt at "den fysiske eller juridiske personen som a) for første gang bruker et materiale som har opphørt å være avfall og som ikke har blitt markedsført, eller b) markedsfører et materiale for første gang etter at det har opphørt å være avfall, skal sørge for at materialet oppfyller relevante krav i henhold til gjeldende kjemikalie- og produktrelatert lovgivning.(artikkel 6(5) i avfallsdirektivet, som endret ved (EU) 2018/851).
• Processene for å vurdere status som biprodukt/sluttprodukt i henhold til WFD og oppfylle REACH-forpliktelsene løper parallelt. Gjenvinningsoperatører er potensielle registranter under REACH.

2. Anvendelse av de grunnleggende REACH-forpliktelsene på avfallsbaserte materialer:

• Registrering: Biprodukter og avfallsbaserte materialer kan defineres som stoffer, blandinger eller artikler i henhold til REACH. Som produsenter (gjenvinningsoperasjoner regnes som produksjonsprosesser) må operatører som markedsfører disse materialene i mengder på 1 tonn eller mer per år, registrere stoffene hos ECHA, med mindre et unntak gjelder.
• Godkjenning: Avfallsbaserte materialer kan inneholde SVHC-stoffer (Substances of Very High Concern) oppført i vedlegg XIV, som krever godkjenning for spesifikke bruksområder.
• Begrensninger: Vedlegg XVII i REACH inneholder en liste over begrensninger for produksjon, markedsføring eller bruk av visse stoffer. Disse begrensningene kan gjelde stoffer i gjenvunnet materiale, selv om det i noen tilfeller kan være andre grenser for avfallsbaserte materialer (f.eks. kadmium i resirkulert plast).

3. REACH-unntak som er relevante for sirkulær økonomi:

• Biproduktunntak (artikkel 2(7)(b) og vedlegg V): Biprodukter er unntatt fra registrering med mindre de importeres eller bringes i omsetning selv. Dette unntaket er generelt begrenset til biprodukter som brukes internt eller leveres til en annen produksjonsprosess uten å bli markedsført.
• Uunntak for gjenvinning (artikkel 2 nr. 7 bokstav d): Stoffer som gjenvinnes i EU/EØS, er unntatt fra registrering hvis:
• Det gjenvunnede stoffet er det samme som et stoff som allerede er registrert.
• Informasjon som kreves i henhold til artikkel 31 eller 32 (f.eks. sikkerhetsdatablad, eksponeringsscenarier) om det registrerte stoffet er tilgjengelig for gjenvinningsaktøren.
• Vurderingen av "likhet" er den gjenvinningsansvarliges ansvar og er basert på identiteten til hovedbestanddelene.
• Dette unntaket er ikke knyttet til volumet eller de opprinnelige bruksområdene for det registrerte stoffet, men gjenvinningsoperatørene må gi informasjon for sikker bruk.
• Fritak for forskning og utvikling (artikkel 3 nr. 23): Stoffer som produseres for vitenskapelig forskning og utvikling i mengder under 1 tonn per år, er fritatt fra registrering, godkjenning og restriksjoner.
• PPORD Unntak (artikkel 9): Stoffer som produseres eller importeres i mengder på 1 tonn per år for produkt- og prosessorientert forskning og utvikling, er unntatt fra registrering i 5 år, med en melding til ECHA. Dette unntaket gir ikke automatisk fritak fra godkjennings- eller restriksjonsordninger.

4. Viktigheten av stoffidentifikasjon:

• Nøyaktig identifikasjon av stoffene som finnes i biprodukter og avfallsmaterialer, er avgjørende for å kunne avgjøre om REACH og annen kjemikalielovgivning kommer til anvendelse.
• Stoffer kan være veldefinerte eller stoffer med ukjent eller variabel sammensetning, komplekse reaksjonsprodukter eller biologisk materiale (UVCB). Gjenvinningsoperasjoner produserer ofte blandinger og UVCB-stoffer.
• For UVCB-stoffer er identifikasjon avhengig av kjemisk sammensetning, kildemateriale og prosesseringstrinn.

5. Annen relevant kjemikalielovgivning:

• CLP-forordning (EF) nr. 1272/2008: Gjelder for biprodukter og kasserte materialer, med krav om klassifisering, merking og emballering av farlige kjemikalier.
• POP-forordning (EU) 2019/1021: Forbyr eller begrenser POP-stoffer i kjemiske produkter og artikler, inkludert i resirkulerte materialer. Avfallsavfall må overholde konsentrasjonsgrensene for POP-er i produkter (vedlegg I). Avfall som overskrider grenseverdiene i vedlegg IV, krever spesifikke metoder for avhending/gjenvinning.
• RoHS-direktiv 2011/65/EU: Begrensninger for farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr (EEE). Dette påvirker bruken av resirkulerte materialer i produksjonen av elektrisk og elektronisk utstyr og understreker behovet for å kjenne det kjemiske innholdet i avfallsstrømmene.

6. Informasjon og håndheving:

• Databasen SCIP (Substances of Concern In articles as such or in complex objects (Products)) krever at leverandører av artikler som inneholder SVHC-stoffer over 0,1 % w/w, skal varsle ECHA. Denne databasen forbedrer tilgjengeligheten av informasjon gjennom hele livssyklusen, også i avfallsfasen.
• Håndhevelse er utfordrende, særlig når det gjelder å identifisere avfallsoperatører som markedsfører EE-avfallsmaterialer. Samarbeid mellom avfalls- og REACH-inspektører og bruk av nasjonale databaser for avfall som er i ferd med å bli avfall, anbefales.
• Casestudier (Italia, Nederland, Finland, Estland, Slovenia, Tyskland) illustrerer praktiske utfordringer og tolkninger av REACH og unntakene for avfallsbaserte materialer.

Viktige fakta og sitater:

• "Materialer som anses som avfall i henhold til EUs rammedirektiv for avfall (2008/98/EC4, WFD), anses ikke som stoffer, blandinger eller artikler i henhold til artikkel 2(2) i REACH-forordningen og omfattes ikke av REACHs virkeområde." (s. 7)
• "Biprodukter anses ikke som avfall hvis de oppfyller kriteriene som er satt med WFD, og vil falle inn under REACH-forordningens fulle virkeområde hvis de selv blir markedsført." (s. 7)
• "Alle former for gjenvinning, inkludert mekanisk bearbeiding, anses som en produksjonsprosess i henhold til REACH når de resulterer i generering av ett eller flere stoffer som sådan eller i en blanding eller i en artikkel som har opphørt å være avfall." (s. 7-8)
• "Før materialet slippes ut på markedet, må grunnleggende krav i REACH oppfylles." (s. 11)
• "Ettersom biprodukter og end-of-waste-materialer ikke regnes som avfall, kan de defineres som stoffer, blandinger eller artikler i henhold til REACH-forordningen. Deretter kan reglene for registrering, autorisasjon og begrensninger anvendes på dem." (s. 11)
• "Det faktum at et stoff er registrert i henhold til REACH, betyr ikke automatisk at det ikke lenger er avfall." (s. 12)
• "Biprodukter, med mindre de importeres eller markedsføres selv." (vedlegg V, punkt 5, sitert på s. 26)
• "I henhold til artikkel 2 nr. 7 bokstav d (det såkalte gjenvinningsunntaket) kreves det ingen registrering for stoffer som gjenvinnes i EU-EØS, dersom stoffet som oppstår ved gjenvinningsprosessen, er det samme som et stoff som allerede er registrert, og informasjonen som kreves i henhold til artikkel 31 eller 32 om stoffet som er registrert i samsvar med avdeling II, er tilgjengelig for virksomheten som foretar gjenvinningen." (s. 27)
(s. 27)
• "Hvis det samme stoffet av en eller annen grunn ikke har blitt registrert på produksjons- eller importstadiet, må det gjenvunnede stoffet registreres." (Siterer ECHAs veiledning om registrering, s. 28)
• "Vurderingen av 'likhet' er i hendene på gjenvinningsoperatøren, og likheten blir ikke bekreftet eller verifisert av ECHA." (s. 28)
• "Nye produkter som produseres av resirkulerte materialer, for eksempel resirkulert plast som har oppnådd End-of-Waste-status, må oppfylle UTC-konsentrasjonskravene for POP-stoffer i produkter som er fastsatt i vedlegg I i POP-forordningen." (s. 17)
• "Bedrifter som leverer artikler som inneholder SVHC-stoffer i en konsentrasjon på over 0,1 % (w/w), må sende inn informasjon til ECHA." (s. 24, oppsummert fra artikkel 9(1)(i) i WFD)
• "For gjenvunnede polymerer må monomerene og andre stoffer i polymeren være registrert for at det skal være mulig å benytte seg av unntaket i REACH." (sitat fra svensk KEMI-rapport, s. 33)

Konklusjon:

Rapporten gir en effektiv oversikt over regelverket for avfallsbaserte materialer i forbindelse med REACH og den sirkulære økonomien. Den understreker at det å oppnå status som biprodukt eller avfall i henhold til avfallsdirektivet utløser anvendelse av REACH og annen kjemikalielovgivning. Gjenvinningsoperatører og virksomheter som bruker disse materialene, må være nøye med å forstå og oppfylle sine forpliktelser, særlig når det gjelder stoffidentifikasjon, registrering (eller påvisning av gjeldende unntak), godkjenning og restriksjoner. Rapporten understreker behovet for tydelig veiledning, informasjonsdeling og effektiv håndheving for å sikre beskyttelse av både miljøet og menneskers helse, samtidig som overgangen til en sirkulær økonomi fremmes.