Prosjekter (15)

Online-workshops om operatørers egenkontroll av utslipp til luft ble avholdt 28. september og 11. oktober 2021, organisert av IED Implementation IMPEL-prosjektet. Workshopene fokuserte på operatørers egenkontroll, på utslipp til luft, kontinuerlige og ikke-kontinuerlige, med fokus på påliteligheten av egenkontroll og rapportering fra operatører (plikthavere).

Prosjektet har som mål å dele kunnskap og god praksis blant fagpersoner som jobber med regulering, og utvikle veiledning og opplæringsmateriell for å støtte en effektiv implementering av industriutslippsdirektivet (IED). Prosjektet vil i løpet av de neste fire årene (2021-2024) gi følgende konkrete resultater:

Baseline-rapporten har blitt innført i europeisk lovgivning for bare noen få år siden. Likevel har enkelte medlemsstater allerede opparbeidet seg betydelig erfaring med jordundersøkelser, med veletablerte prosedyrer som i noen tilfeller er basert på flere tiår med praktisk erfaring. Formålet med IED-grunnundersøkelsesrapporten er først og fremst å vurdere jordkvaliteten ved starten av fornyelsen av tillatelsen til en industriell aktivitet for å etablere en utgangstilstand. Målet er å gi et sammenligningsgrunnlag ved endelig nedleggelse av virksomheten, slik at det blir mulig å anvende "forurenser betaler-prinsippet" på et objektivt grunnlag.

Artikkel 15 nr. 4 og 5 i industriutslippsdirektivet 2010/75/EU (IED) gir IMPEL-medlemmene mulighet til å bestemme at det under visse omstendigheter kan fastsettes en mindre streng utslippsgrenseverdi (ELV) enn BAT-AEL i en tillatelse. Medlemsstatene er i ferd med å utarbeide sine egne forslag til implementering, som deretter vil bli gjennomgått av Kommisjonen. Kommisjonen har ikke publisert noen veiledning om hvordan fastsettelsen skal gjennomføres. Dette kan føre til ulike tolkninger i IMPEL-medlemslandene. Dette prosjektet har som mål å identifisere god praksis og hjelpe reguleringsmyndighetene i IMPEL med å utvikle en mer konsekvent tilnærming til IED-unntak.

Målet med dette prosjektet var å organisere en utveksling av informasjon om beste praksis for implementering av artikkel 23 og andre inspeksjonsrelevante artikler i IED. Med utgangspunkt i veiledningen om inspeksjonsplanlegging og risikovurdering som allerede er utviklet av IMPEL, samt kravene i IED-direktivet, ble det utviklet en interaktiv veiledningsbok om IED-inspeksjon.

Den 6. januar 2011 trådte industriutslippsdirektivet i kraft, og bestemmelsene i artikkel 80(1) må innlemmes i nasjonal lovgivning innen to år. I henhold til industriutslippsdirektivet er det mulig at det for mange industrisektorer vil være nødvendig å revidere eksisterende tillatelser for å oppfylle kravene i BAT-konklusjonene i det relevante BREF-dokumentet (artikkel 3(11) og 3(12)). I henhold til de eksisterende direktivene implementerer medlemsstatene ulike systemer for å håndtere endringer som finner sted på anleggene. Disse endringene gjøres i tillatelser i ulike formater og forkledninger, inkludert avtalte endringer i tillatelser, endringer i tillatelser, tekniske endringer i tillatelser og så videre. Artikkel 20 i IED omhandler operatørers endringer av installasjoner, og artikkel 63 omhandler vesentlige endringer av eksisterende installasjoner. Disse bestemmelsene vil kreve en ny tilnærming fra medlemsstatenes side når det gjelder å avgjøre om det er nødvendig med en fullstendig gjennomgang av en tillatelse, eller om det skal vedtas et mer uformelt system for godkjenning av endringer.

IPPC-direktivet 2008/1/EF (nå IED 2010/75/EU) og rammedirektivet for vann 2000/60/EF er to av de mest vidtrekkende elementene i EUs miljølovgivning. De har skapt mange utfordringer for medlemsstatene. Installasjoner som reguleres av IPPC, kan påvirke vannmiljøet, for eksempel gjennom direkte eller indirekte utslipp av forurensende stoffer, vannuttak osv. IPPC krever at installasjonene drives i henhold til vilkår i tillatelser som er i samsvar med beste tilgjengelige teknikker (BAT). De er også pålagt å overholde miljøkvalitetsstandarder som er fastsatt i EU-lovgivningen, inkludert de som er avledet av EUs vannlovgivning. Forholdet mellom de to settene med forpliktelser er imidlertid ofte langt fra enkelt.

I 2009 ble det gjennomført et sammenligningsprogram (fase I) om tillatelse og inspeksjon av IPPC-anlegg for svineoppdrett i IMPELs medlemsland. Prosjektet fokuserte på fem hovedtemaer: gjødsellagring, gjødselspredning, dyrehus, luftrensingssystemer og luktvurdering. Målet med prosjektet i 2009 var å lære av hverandre, utveksle erfaringer og identifisere god praksis.

Målet med prosjektet var å kartlegge hvilken kjerneinformasjon om utførte miljøtilsyn som bør gis til offentligheten, og hvordan denne informasjonen best kan gis, spesielt via elektroniske hjelpemidler (Internett), samt å gi anbefalinger. Prosjektet lyktes i å finne ut hvilken informasjon som gjøres tilgjengelig for publikum, og i hvilken form den er tilgjengelig.

Sementproduksjonsprosessen er en kompleks industriell aktivitet som potensielt kan påvirke miljøet med store konsekvenser. Ulike erfaringer og kunnskaper har vist at det ikke er en effektiv kontrollstrategi å kun overvåke utslippene fra skorsteinen; det er viktig å iverksette en integrert kontrollstrategi som også tar hensyn til produksjonsprosessen og de anvendte teknologiene, ettersom en stabil og kontrollert prosess er den første garantien for at kravene overholdes.

Dette prosjektet består av fire faser, som ble gjennomført mellom 2005 og 2010. Nabolagsdialoger forebygger, håndterer og løser konflikter på en effektiv måte ved å bygge opp tillit, lete etter vinn-vinn-løsninger og skape bærekraftige og gode nabolagsrelasjoner. Målet er å dele informasjon åpent, utvikle anbefalinger til selskapet og noen ganger til og med samarbeide og forhandle for å bli enige om en løsning.

Denne rapporten er basert på resultatene av et spørreskjema som ble diskutert på møter i perioden oktober 2004 - juni 2005. Diskusjonen konsentrerte seg om økonomi, produksjonsprosesser, lover og forskrifter og inspeksjonsprosedyrer. Rapporten er ment som et verktøy for offentlige organer som er involvert i kontroll og overvåking av garveribransjen. For å oppnå dette samler den erfaringene fra flere europeiske lær- og garveribransjer.

Hovedmålet med dette IMPEL-prosjektet har vært å utveksle informasjon om reell bruk av BREF-dokumenter og BAT-implementering mellom IMPEL-medlemmer og de operative myndighetene som har ansvar for BREF-spredning og BAT-implementering i medlemsstatene.

Dette prosjektet ble gjennomført for å utarbeide en rapport om hvordan det tas hensyn til helseeffekter på mennesker i de ulike fasene av tillatelsesprosessen i henhold til direktivet om integrert forebygging og begrensning av forurensning (IPPC). Ved å se på de ulike tilnærmingene som finnes i medlemsstatene på dette området, er det utviklet en veileder for god praksis. Denne veiledningen vil hjelpe medlemsstatene ved å identifisere felles prinsipper og prosedyrer som de kan ta hensyn til i implementeringen av IPPC-direktivet. IPPC-direktivet legger større vekt enn noen tidligere lovgivning på å beskytte menneskers helse gjennom miljøregulering. Prosjektet har avdekket at ansvaret for helsevern og miljøvern i de fleste europeiske medlemsstater ikke ligger hos samme organ. Implementeringen av IPPC er derfor utfordrende og krever betydelig samarbeid.

Målet med dette prosjektet er å utveksle informasjon om implementeringen av VOC-direktivet mellom eksperter og/eller inspektører. I løpet av en IMPEL-workshop ble informasjon om VOC-forskriftene i direktivet og noen nasjonale lover presentert for deltakerne. Hovedfokuset var diskusjonen av de forberedte casestudiene i små arbeidsgrupper, som besto av mellom 8 og 16 medlemmer hver. De viktigste resultatene var