Projektbeskrivelse og mål
Medlemslandene må ha egnede mekanismer på plass for å sikre overholdelse av avledede EU-forpliktelser (EU-direktiver og -forordninger om miljø). Manglende overholdelse kan ha ulike årsaker, blant annet forvirring, dårlig forståelse eller manglende aksept av regler, manglende investeringer, opportunisme og kriminalitet. Konsekvensene for miljøet, menneskers helse og økonomien vil avhenge av overtredelsenes art, omfang og varighet. I praksis innebærer mekanismene for å sikre etterlevelse at medlemsstatene bruker tre brede kategorier av tiltak (samlet referert til som "miljømessig etterlevelsessikring"), som angitt i COM(2018)10 fra Kommisjonen[1]:
1. Etterlevelsesfremmende tiltak hjelper plikthavere med å etterleve reglene ved hjelp av veiledning, ofte stilte spørsmål og helpdesker.
2. Overvåking av etterlevelse identifiserer og karakteriserer pliktinnehavernes atferd og oppdager og vurderer eventuelle avvik (spesifikke tilfeller av avvik eller mer generelle problemer med etterlevelse i en industrisektor eller et område…), ved hjelp av miljøinspeksjoner og andre kontroller.
3. Oppfølging og håndheving benytter seg av administrative, strafferettslige og sivilrettslige virkemidler for å stanse, avskrekke, sanksjonere og få oppreisning for manglende etterlevelse og oppmuntre til etterlevelse.
4.
IMPEL-medlemmer, for det meste inspeksjons- og håndhevingsorganisasjoner, har ofte hovedfokus på samsvarskontroll og oppfølging og håndheving som de viktigste strategiene for å sikre etterlevelse, og de har et juridisk rammeverk for implementering av begge strategiene. Etterlevelsesfremmende tiltak befinner seg mer i gråsonen, noen ganger er de ikke juridisk forankret, noen ganger er det andre organisasjoners oppgave, noen ganger blir de neglisjert som en strategi for å sikre etterlevelse, noen ganger blir de sett på som for myke... Det er også litt i gråsonen fordi det vanligvis reduseres til verktøy som veiledning og informasjon... Selv om etterlevelsesfremmende tiltak kan forstås bredere som et sett av tiltak for å øke bevisstheten, kunnskapen og forståelsen av juridiske forpliktelser blant den berørte målgruppen, og dermed få til en varig atferdsendring, for å oppnå frivillig og korrekt etterlevelse av regelverket. I noen tilfeller kan compliance promotion dessuten være en mer egnet strategi for å håndtere mer omfattende compliance-problemer enn rene inspeksjoner og håndheving.
En flamsk studie på vegne av departementet for miljø og arealutvikling, utført av professor Kurt Deketelaere (Det juridiske fakultet, Universitetet i Leuven og Universitetet i Helsinki), har med hjelp av noen IMPEL-kolleger gjort en oversikt over "virkemidlene" for å fremme etterlevelse. Eksisterende eksempler på bredt definerte tiltak for å fremme etterlevelse er klassifisert i fire kategorier: informasjon og opplæring, teknisk assistanse, åpen kommunikasjon og insentiver for å fremme etterlevelse. Minikonferansen hadde som mål å gi en oversikt over det fulle potensialet til compliance promotion som en fullverdig strategi som står og fungerer sammen med strategiene for overvåking og oppfølging av etterlevelse og håndhevelse.