Fastsettelse av betydning

Der det er en overhengende fare for miljøskade eller umiddelbar håndtering av skadefaktorer er nødvendig, må det foretas en rask vurdering av potensiell betydning basert på lett tilgjengelig informasjon. Vurderingen kan i stor grad være basert på rimelig antakelse om generell informasjon om skadefaktorene, naturressursene eller tjenestene og skadevirkningene. Der det har oppstått en miljøskade og det er behov for avbøtende tiltak, bør det gjennomføres en mer detaljert og stedsspesifikk vurdering for utforming av avbøtende tiltak.

Vurdering av miljøskade gjøres i forhold til en referansetilstand. Utgangstilstanden er definert i ELD som "tilstanden på skadetidspunktet for naturressursen og -tjenestene som ville ha eksistert dersom miljøskaden ikke hadde inntruffet, estimert på grunnlag av den beste informasjonen som er tilgjengelig".

EUs KOM-melding fastslår at betydningen må "bestemmes i forhold til det faktiske fysiske land- eller vannområdet eller (når det gjelder beskyttede arter) de faktiske populasjonene som er negativt påvirket eller står i fare for å bli påvirket, idet det tas hensyn til eventuelle eksisterende iboende egenskaper eller dynamiske faktorer som kan ha påvirket de berørte naturressursene uavhengig av den skadevoldende hendelsen" ¹. For å oppnå dette skisserer kunngjøringen den geografiske skalaen som ELD gjelder for, for beskyttede arter og naturlige habitater må være meningsfylt på lokalt nivå, og for vannskader er det vannet som har blitt negativt påvirket.

Når det gjelder beskyttede arter og naturlige habitater, er det viktig å merke seg at vedlegg I til ELD inneholder referansebegreper for negative virkninger som, etter medlemsstatenes skjønn, ikke behøver å bli vurdert som vesentlige. Disse begrepene gjelder kortsiktige skadevirkninger som er mindre enn naturlige svingninger, eller som skyldes normal forvaltning av et område, eller der en beskyttet art eller et beskyttet naturlig habitat vil komme seg i løpet av kort tid. Disse skjønnsmulighetene bør tolkes strengt når det skal vurderes om skaden er betydelig eller ikke ¹.

Definisjonen av vannskader i EUs vanndirektiv viser til en betydelig negativ effekt på tilstanden, som definert i vanndirektivet, på de berørte vannforekomstene. I kunngjøringen står det at det berørte vannet er det vannet som er berørt av skaden¹. Fastsettelsen av miljøskade er derfor ikke begrenset til den geografiske utstrekningen av en vannforekomst slik den er avgrenset i henhold til vannrammedirektivet. Området der det oppstår negative endringer, kan strekke seg over flere av disse vannforekomstene, eller det kan gjelde bare deler av en vannforekomst². I noen tilfeller kan det imidlertid være hensiktsmessig å anvende ELD på en avgrenset vannforekomst, for eksempel når det relevante referansebegrepet er den kvantitative tilstanden til en grunnvannsforekomst, der grunnvannsforekomsten fungerer som en distinkt hydrogeologisk enhet for dette formålet.
Vannforekomstenes tilstand i henhold til vanndirektivet vurderes hvert sjette år. eLD krever en mer kortsiktig identifisering av en betydelig negativ effekt³ og er ikke knyttet til denne 6-årssyklusen, idet det i kunngjøringen heter at negative endringer vil være betydelige når det er et målbart gap mellom tidspunktet da den negative endringen inntreffer og tidspunktet da referansetilstanden gjenopprettes⁴. 
⁴. 
Av det ovennevnte fremgår det klart at for at en negativ effekt skal anses som betydelig, er det ikke nødvendig at det har skjedd en endring i klassifiseringen i henhold til vannrammedirektivet, selv om en endring til en lavere tilstandsklassifisering kan være en betydelig negativ effekt som krever tiltak i henhold til ELD⁵.