Den første CAED-rapporten inneholder et forslag til en ny tilnærming til den administrative prosedyren for fastsettelse av miljøskade og overhengende fare for skade, bestående av tre prosesstrinn: screeningprosessen, fastsettelsen av ledetråder og fastsettelsen av bevis.
Den inneholdt en samling av 32 casestudier av "miljøskadesaker" og "ikke-miljøskadesaker" fra ulike medlemsstater for å identifisere felles og ulike tilnærminger til fastsettelse og vurdering fra et regulatorisk, praktisk og teknologisk synspunkt. Det ble presentert casestudier som viser hvordan "ledetråder" og "bevis" for miljøskader og trusler om skader oppdages, identifiseres og evalueres.
Analysen av de 32 casestudiene viste at det er betydelige forskjeller mellom medlemsstatene når det gjelder hvordan de vurderer miljøskader, noe som i hovedsak avhenger av implementeringen (særlig når det gjelder overvåking og vurdering) av habitatdirektivet, fugledirektivet, rammedirektivet for vann og eksistensen av en nasjonal lov om beskyttelse av landområder.
De største utfordringene ved implementeringen av ELD, som er identifisert i rapporten, gjelder definisjonen og målingen av "betydelige negative virkninger" og mangelen på tilsvarende kriterier eller terskler for å kunne foreta en rask og nøyaktig vurdering og effektiv utbedring.
Denne praktiske veiledningen er et produkt av prosjektets andre år, og den ble oppdatert og oppgradert i sin nåværende og endelige versjon i prosjektets fjerde år. Den er utarbeidet av et prosjektteam som er samlet under det europeiske nettverket for implementering og håndheving av miljølovgivning (IMPEL-nettverket). Prosjektgruppen besto av ulike erfarne praktikere, som dekket de relevante forskriftene som ELD og annen nasjonal lovgivning, og som arbeidet innenfor ulike tekniske områder og hadde ulik yrkeserfaring.
I det andre året av CAED-prosjektet samlet prosjektteamet inn og analyserte eksisterende indikatorer og flytskjemaer som inngår i eksisterende EU- og nasjonale retningslinjer knyttet til ELD, for å få et fullstendig bilde av innholdet i de gjeldende retningslinjene, prosedyrene og støtteverktøyene for fastsettelse av miljøskadevurderingen (se referanser). En ny metodisk tilnærming basert på en DPSIR-modell (Driver, Pressure, State, Impact and Response) tilpasset miljøskadevurdering ble foreslått. Det ble utarbeidet praktiske verktøy som beslutningsflytdiagrammer, sjekklister og tabeller med indikatorer som kan brukes i den tidlige fasen av vurderingen av potensielle tilfeller av miljøskader. Det forventes at bruk av indikatorer, både kvalitative og kvantitative, samt flytskjemaer og sjekklister for å støtte og styre beslutningsprosessen, vil være nyttig for screening av ELD- og ikke-ELD-tilfeller og for identifisering og bestemmelse av ledetråder og bevis på skade og overhengende fare for skade av ELD-eksperter og ikke-ELD-eksperter, i stedet for ekspertvurderinger (som kan gripe inn når det er nødvendig).