DPSIR-modellen tilpasset vurdering av miljøskader

Miljøskadevurdering kan dra nytte av evaluering av utvalgte kvalitative og kvantitative indikatorer/parametere (eller indekser). Disse indikatorene kan være avledet fra de som brukes til miljøkonsekvensutredninger, eller de som er inkludert i internasjonale standardveiledninger, eller i EUs og landenes tekniske forskrifter om påvirkning på beskyttede arter og naturtyper, vann og land. Nedenfor beskrives en ny metodikk for miljøskader i henhold til ELD, basert på gruppering av indikatorer rundt spesifikke evalueringsmål i tråd med DPSIR-modellen (Driver, Pressure, Source, Impact, Response).

Vurderingen av miljøskader i henhold til ELD er basert på studiet av den skadelige forekomsten og innebærer identifisering og karakterisering av skadefaktorene, fastsettelse av årsakssammenhengen mellom den yrkesmessige aktiviteten/den skadelige forekomsten/skadefaktorene og de negative effektene og, fremfor alt, fastsettelse av om de negative effektene med hensyn til de grunnleggende forholdene for den beskyttede naturressursen sannsynligvis vil være eller er betydelige i henhold til ELD-kravene.
Fastsettelsen av miljøskade kan baseres på utvalgte indikatorer som beskriver, for det første, de negative effektene på naturressursens grunnleggende forhold (forutsetning for å ha miljøskade) og, for det andre, egenskapene til den skadelige forekomsten og skadefaktorene.
Det foreslås en ny metodisk tilnærming, en tilpasset DPSIR-tilnærming som kan gjøre det enklere å fastsette miljøskader på en enkel og standardisert måte.
DPSIR-modellen er vedtatt av Det europeiske miljøbyrået (EEA) som en generell referanse for en integrert tilnærming i rapporteringsprosesser om miljøtilstanden, utført på europeisk eller nasjonalt nivå. Modellen foreslår en generell referansestruktur for å representere det settet av elementer og relasjoner som kjennetegner ethvert miljøtema, og setter det i sammenheng med politikken knyttet til det.

Strukturen i DPSIR-modellen består av ulike komponenter som er knyttet sammen av årsakssammenhenger (se fig. 2):
•   DRIVER: handlinger, både menneskeskapte og naturlige, som er i stand til å bestemme presset på miljøet;
•    TRYKK: press som utøves på miljøet av determinantene;
;
•   TILSTAND: fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper ved miljøressursene;
•    KONSEKVENSER: negative effekter på økosystemer, menneskers og dyrs helse og økonomi;
•     konsekvenser •   RESPONSE: responser og myndighetstiltak som iverksettes for å håndtere miljøbelastninger og -påvirkninger.

Figure 2 - DPSIR model applied to Environmental Impact Assessment.

For å tilpasse DPSIR-modellen til fastsettelse av miljøskader reverseres syklusen fra IMPACT til DRIVER, som vist i fig. 3 og beskrevet nedenfor¹:
-PÅVIRKNING: negative effekter på naturressursens referansekonsepter, generert av den skadelige hendelsen og skadefaktorene;
TILSTAND: negative effekter på naturressursens referansekonsepter, generert av den skadelige hendelsen og skadefaktorene - TILSTAND: utgangstilstanden, i forhold til referansebegrepene og andre egenskaper, for naturressursen som påvirkes av de negative effektene av den skadelige hendelsen og skadefaktorene;
TILSTAND: utgangstilstanden for naturressursen, i forhold til referansebegrepene og andre egenskaper;
- TRUSSEL: de skadelige hendelsene og skadefaktorene som genereres av DRIVEREN, og som kan forårsake potensiell miljøskade under ELD på naturressursen;
- FØRER: de yrkesaktivitetene som er oppført i vedlegg III i ELD og andre yrkesaktiviteter (i tilfelle feil eller uaktsomhet²) som genererer de skadelige hendelsene og skadefaktorene.
SVAR: de yrkesaktivitetene som er oppført i vedlegg III i ELD - ÅTGREP: de avhjelpende tiltakene som den ansvarlige operatøren som forårsaket miljøskaden, er pålagt å iverksette for å gjenopprette naturressursen til eller i retning av dens opprinnelige tilstand (primær utbedring) eller, hvis dette ikke er mulig, å gripe inn med utfyllende og kompenserende (for midlertidig tap) utbedring.

ISDPR MODEL - sen_ars

DPSIR-syklusen er omvendt fordi de viktigste og primære dataene og opplysningene som må samles inn når man skal finne spor og bevis på miljøskader, er knyttet til skadevirkningene (IMPACT) på naturressursene sammenlignet med utgangssituasjonen (STATE), selv etter en hendelse, der man har kunnskap om skadehendelsen og skadefaktorene, men kanskje mangler kunnskap om skadevirkningene på naturressursene. Dernest bidrar identifiseringen og fastsettelsen av skadeforekomstens og skadefaktorenes omfang og farlighet (PRESSURE) til å identifisere spor av miljøskader der det ikke finnes tilstrekkelige data og informasjon om de negative effektene på naturressursene. Til slutt brukes data og informasjon om skadeforekomsten og skadefaktorene (PRESSURE) og skadevirkningene (IMPACT) sammenholdt med egenskapene til yrkesaktiviteten (DRIVER) til å vurdere årsakssammenhengen mellom yrkesaktiviteten og skadevirkningene. DRIVER-tabellen inneholder indikatorer som bidrar til å identifisere den ansvarlige yrkesaktiviteten, enten i tilfeller der skadeforekomsten er kjent eller ukjent i utgangspunktet. Den tilpassede DPSIR-modellen som er tilpasset fastsettelsen av miljøskader (heretter kalt ISPD-modellen”) kan derfor brukes fra det tidlige stadiet av vurderingen, f.eks. om informasjon om yrkesaktiviteten er kjent eller ukjent, til slutten av vurderingsprosessen, dvs. under hele prosessen med fastsettelse av miljøskader.
Note: Innholdet i RESPONSE-komponenten er ikke utviklet på dette prosjektstadiet.
Hver komponent (dvs. hver boks i fig. 3) i ISPD-modellen kan inneholde data og informasjon som kan vurderes for å identifisere og fastsette først og fremst ledetråder for skade for å fastslå om det er berettiget å foreta ytterligere undersøkelser av bevis for miljøskade i henhold til ELD eller ikke, og dernest for å identifisere og fastsette bevis for skade. Som det fremgår av figur 3, kan imidlertid bevis på skade i noen tilfeller identifiseres og fastslås direkte uten å gå veien om fastsettelse av ledetråder, når informasjonen som er tilgjengelig på et tidlig stadium av undersøkelsen, er tilstrekkelig til å fastslå betydningen av negativ påvirkning på naturressurser i henhold til ELD. Derfor kan hver komponent i ISPD-modellen beskrives med forhåndsdefinerte lister over kvantitative og kvalitative indikatorer, slik at man kan bestemme ledetråder og bevis på miljøskade basert på evaluering av verdiene av data og informasjon om indikatorene.
Indikatorene som beskriver de ulike komponentene i DPSIR, kan også karakteriseres med hensyn til mål, relevans og betydning i ISPD-tabeller, med det formål å vurdere saken og identifisere spor og bevis på miljøskade³.

1 En lignende tilnærming er foreslått i retningslinjen AA.VV. - “Metodologie e criteri di riferimento per la valutazione del danno ambientale ex parte sesta del Dlgs 152/2006” - Linee Guida SNPA 33/2021” for vurdering av miljøskader på vann. I denne praktiske veiledningen er metoden revidert og utvidet til å omfatte vurdering av skader på alle naturressurser. 2 I ELD er det feilbaserte ansvarsregimet for andre aktiviteter enn de som er oppført i vedlegg III, kun referert til skade på biologisk mangfold (se punkt 5.3 nedenfor). I denne praktiske veiledningen er det feilbaserte ansvarsregimet i ELD likevel utvidet til å omfatte vannskader og skader på landområder, med henvisning til nasjonal lovgivning. 3 En farge- og symbolkode har blitt brukt i tabellene for dette formålet.

Veiledningsfiler