Kriterier for å identifisere overhengende fare for skade

Art. 2, par. 9 i ELD definerer "overhengende fare for skade" som "tilstrekkelig sannsynlighet for at miljøskade vil inntreffe i nær fremtid". Den andre sjekklisten i de praktiske tabellene kan brukes til å identifisere tilfeller av overhengende fare for miljøskade i henhold til miljøansvarsdirektivet (ELD).

For å vurdere om det foreligger en overhengende fare for skade, bør den grunnleggende Source-Pathway-Receptor (SPR)-modellen brukes. Den grunnleggende modellen går ut på å finne koblinger mellom kilde-vei-receptorer. Hvis SPR-koblingen bekreftes, bør en overhengende fare for skade vurderes. SPR-modellen som brukes til å vurdere den overhengende trusselen om skade, bør da ta hensyn til alle faktiske skadeforekomster (primærkilder, sekundærkilder osv.), alle faktiske og mulige spredningsveier (direkte og indirekte) og alle faktiske og mulige reseptorer/mål blant naturressursene som er beskyttet av ELD.
Identifisering av en overhengende fare for skade innebærer at operatøren må iverksette forebyggende tiltak for å forhindre skade. Begrepet overhengende fare for skade er altså knyttet til en situasjon som er under utvikling eller potensielt under utvikling, og ikke til en stabil og permanent situasjon. Et annet viktig aspekt ved identifiseringen av en overhengende fare for skade er at naturressurser enten allerede kan være utsatt for skadefaktorer (skadevirkninger har allerede inntruffet) eller stå i fare for å bli utsatt for skadefaktorer (ingen skadevirkninger ennå).
Ut fra dette aspektet kan man ved vurdering av overhengende fare for skade bruke føre-var-prinsippet, som innebærer dette konseptet: Hvis det ikke iverksettes forebyggende tiltak, kan jeg si at det er hevet over enhver rimelig tvil at miljøskade ikke vil inntreffe?
Som en konsekvens av dette er det mulig å bruke føre-var-prinsippet i stedet for å avgjøre om skadevirkningene kan bli så betydelige at de kan føre til miljøskade i nær fremtid.
I denne forbindelse er par. 72 EU COM notice C(2021) 1860 final at når det gjelder anvendelse av forebyggende tiltak og umiddelbar håndtering av skadefaktorer, innebærer behovet for rask vurdering at man må basere seg på og trekke konklusjoner på grunnlag av lett tilgjengelig informasjon. Generell informasjon om skadefaktorenes art og naturressursens eksponering for skadevirkningene vil ofte være avgjørende, siden det kanskje ikke er tid til å vente på at stedsspesifikke detaljer skal dukke opp. Under slike omstendigheter er det nødvendig å anvende føre-var-prinsippet. I fotnote 92 i EU COM notice C(2021) 1860 final står det dessuten at det i noen situasjoner er svært vanskelig å vurdere betydningen av miljøskade og særlig den overhengende trusselen om det. Dette kan ha ulike årsaker, for eksempel kan det være mangel på informasjon i en krisesituasjon. I slike situasjoner kan føre-var-prinsippet spille en nøkkelrolle ved å rettferdiggjøre inngrep på grunnlag av rimelig grunn til å tro. Det vil gjøre det mulig å gjennomføre nødvendige forebyggende tiltak og iverksette en tilsvarende administrativ prosedyre. Vurderingen av en overhengende fare for miljøskade krever verifisering av følgende fem elementer:
1) tilstedeværelse av en pågående skade 1) Tilstedeværelse av en pågående skadelig hendelse eller skadefaktorer som fortsatt er aktive (dvs. tilstedeværelse av en situasjon som er under utvikling eller potensielt under utvikling)
. 2) Tilstedeværelse av ELD-naturressurser som kan bli skadet
. 3) Tilstedeværelse av faktiske eller potensielle eksponeringsveier som knytter den skadevoldende hendelsen og/eller skadefaktorene til ELD-naturressurser som kan bli skadet
. 4) samsvar mellom skadefaktorer og/eller skadevirkninger og referansekonsepter (i henhold til ELD) for de naturressursene i ELD som kan bli skadet
5) tilstedeværelse av en 5) Tilstedeværelse av tilstrekkelig sannsynlighet for at miljøskade vil inntreffe i nær fremtid, noe som kan vurderes i lys av 5 underelementer som:
a Perioden for skadens varighet 5.a Varigheten av den skadelige hendelsen og skadefaktorene (dette underelementet blir relevant hvis den skadelige hendelsen og skadefaktorene ikke forsvinner raskt, men fortsetter å være aktive i en viss tid);
b Hyppigheten av den skadelige hendelsen og skadefaktorene 5.b Hyppighet av skadehendelsen (hvis skadehendelsen ikke er et unikt utslipp, en unik hendelse eller hendelse) og skadefaktorer (dette underelementet blir relevant hvis skadehendelsen er unik, men alvorlig, eller hvis skadehendelsen ikke er alvorlig, men multippel og hyppig over tid);
;
5.c Skadefaktorenes størrelse, omfang og farlighet med hensyn til ELD-naturressursen¹  (Dette underelementet blir relevant hvis skadefaktorenes størrelse, omfang og farlighet er i stand til å påvirke ELD-naturressursen i betydelig grad);
;
5.d Nærhet til ELD-naturressursen med hensyn til skadehendelsen og/eller skadefaktorene (dette underelementet blir relevant hvis ELD-naturressursen er nær og kan nås av skadehendelsen og/eller skadefaktorene); og
e Grad av eksponering av ELD-naturressursen (dette underelementet blir relevant hvis ELD-naturressursen er nær og kan nås av skadehendelsen og/eller skadefaktorene); og 5.e Eksponeringsgrad for naturressursen med hensyn til skadefaktorene (dette underelementet blir relevant hvis naturressursen er sårbar og svært eksponert (kvantitativt og tidsmessig) for skadefaktorene).
De fire første elementene gjør det mulig å vurdere De fire første elementene gjør det mulig å evaluere betingelsene for at det foreligger en mulig overhengende trussel om skade (Foreløpig sjekk), mens det femte elementet (Sjekk for å fastslå om det er tilstrekkelig sannsynlighet for at miljøskade vil oppstå i nær fremtid), som består av fem underelementer, gjør det mulig å evaluere om det er tilstrekkelig sannsynlighet for at miljøskade vil oppstå i nær fremtid, dvs. om det foreligger en overhengende trussel om skade.
Den kombinerte evalueringen av de fem delelementene kan gi opphav til betingelsen om at det er tilstrekkelig sannsynlighet for at miljøskade vil oppstå i nær fremtid. Hvert enkelt av dem kan hver for seg være i stand til å sannsynliggjøre at det vil oppstå en miljøskade i nær fremtid (se praktiske tabeller), men det kreves en samlet vurdering av dem. Det betyr at både:
-    Overhengende fare for skade kan ikke oppstå fra et enkelt delelement alene; og
-   Overhengende fare for skade kan oppstå selv om ikke alle delelementene er i en tilstand av relevans.

I lys av vurderingen av de 5 elementene ovenfor, kan føre-var-prinsippet brukes i visse tilfeller, særlig under omstendigheter som nevnt i par. 72 og fotnote 92 i EU COM notice C(2021) 1860. I denne forbindelse kan det være nyttig å vurdere muligheten for i visse tilfeller å anvende begrepene ledetråder og bevis også for den overhengende trusselen om skade. Faktisk kan de representere to forskjellige utløsere av inngrep ved prosedyrene for forebyggende tiltak som er planlagt i art. 5 i ELD². 

. Faktisk kan fastsettelsen av indikasjoner på overhengende fare for skade tilsvare fastsettelsen av en overhengende fare for skade ved bruk av føre-var-prinsippet, mens bevis for overhengende fare for skade kan tilsvare fastsettelsen av en overhengende fare for skade uten bruk av føre-var-prinsippet. Særlig under omstendigheter som de som er nevnt i par. 72 og fotnote 92 i EU COM notice C(2021) 1860, kan fastsettelsen av spor av overhengende fare for skade utgjøre et rimelig bevis for å utløse inngrep ved hjelp av prosedyrene for forebyggende tiltak i henhold til ELD^3 4.

Merknad: Prosessen med å identifisere en overhengende trussel i henhold til ELD bør ikke begrense miljøansvarlige (på stedet) eller operatøren til å iverksette umiddelbare tiltak på stedet (f.eks. nødstilfeller). in situ-tiltak (f.eks. nødtiltak, inneslutning og avbøtende tiltak) hvis det anses nødvendig, og deretter informere ELDs kompetente myndighet om dette.